Destination Norway

En smaksprøve på amerikansk service

Vi gikk mot gaten passe nervøse med boardingkort og bagasje med destinasjon Brussel - ikke Phoenix. Ved gaten opplyser de om at vi må hente bagasjen, gå ut på hovedterminalen og sjekke inn på nytt i Brussel. Kø og problemer med sen innsjekking ser ut til å ligge foran oss.

Flyet blir selvfølgelig forsinket og med dårlig tid til neste flyavgang passet dette svært dårlig. Vår første redningsmann, la oss kalle han Helmut, starter mølla. Før vi lander forteller Helmut at bagasjen vil bli transportert direkte til flyet og vi kan gå rett til gaten for å få skrevet ut boardingkort. Men Helmut ber oss gå innom servicedesken til AA for å sjekke at bagasjen er under kontroll.

Vår nye venninne i servicedesken i Brussel vet hvem vi er når vi kommer. ”åddlend” sier hun og bekrefter at bagasjen er under kontroll. Men vi har dårlig tid og hun ber oss skynde oss til gaten (… og vi lurer på hva som hadde skjedd om vi skulle sjekket inn bagasjen på nytt). På gaten får vi etter hvert forståelse at et helt apparat har vært involvert. Fra han som skriver ut boardingkortene, som etter noen telefoner og misforståelser får bekreftet at bagasjen er på plass, til venninnen som bekrefter at hennes venninne personlig har hentet bagasjen og sørget for at det kommer med flyet.

For de fleste er dagen knapt begynt hjemme – klokken er bare 10. Men for oss har det allerede vært 6 timer i uvisse. Kommer vi til USA i det hele tatt? Og hva skjer med bagasjen vår?

Vi ankommer USA og Chicago. Flyet er i rute og alt ser ut til å ordne seg. Men passkontrollen tar sin tid. Bagasjen vår er ankommet med håndskrevne tags og vi kommer oss gjennom tollen. Da er det bare transfer av oss selv og bagasje til Phoenix igjen.

De håndskrevne taggene holder ikke og nok en kø for å sjekke inn bagasjen. Det går bare 5-6 minutter, men når vi kommer frem er løpet kjørt. Vi er 5 minutter for sent ute til at bagasjen kan sendes med flyet (noe som for øvrig kan ha blitt gjort i følge han på gaten). Men løper kan vi rekke flyet og komme oss til Phoenix og plukke opp leiebilen, ellers blir vi booket om til neste fly.

Da er det bare å løpe. Først til toget, som skal føre oss til riktig terminal, der det blir litt venting. Så videre fra toget til sikkerhetskontrollen. Vi snakker med vaktene som sender oss foran over 100 personer. Men det er flere foran oss og med litt godsnakking kommer vi oss forbi resten.

Så løper vi videre til gate K16 som vi har fått opplyst fra AA. Andpustne ankommer vi gaten og der er det et fly som skal til Atlanta. Ops – gaten ser ut til å være endret. Over høytalerne hører vi ”Last call for Phoenix” og vi løper tilbake til nærmeste oversiktstavle. H17 står det – som er langt fra K16. Vi fortsetter slalomløping til gaten i håp om å rekke det. Steffen tar fra mot slutten og rekker det nesten. Døren er akkurat lukket og flyet rygger ut når mannen i skranken ringer for å få oss med.

Svette står vi igjen og må vente til neste fly. Det ble en mørk og lang kjøretur, og vi ankommer Grand Canyon 30 timer etter vi dro hjemmefra.

En smaksprøve på USA

Det hele begynte torsdag kveld. Billettutskriften fra e-posten så litt merkelig ut, men det hadde jo mye referansenummer, flighter og flyplasser. Men det var likevel som om noe ikke stemte. Med kort tid igjen med pakking ble dette lagt litt bak i hodet.

Vel ankommet gardermoen kl 04.30 begynte problemet i innsjekkingen. Vi var ikke i systemet, ikke var det referansenummer på "billettutskriften" og panikken kom sigende. Vi ble satt til side og damen i skranken ba oss kontakte American Airlines (første fly var Brussel Airlines).

Det var bare å logge seg på macen (som heldigvis var med for anledningen) og finne et dyrt trådløst nettverk. I e-postene kom heldigvis en annen bekreftelse med de riktige numrene opp.

Et steg nærmere – vi fikk sjekket inn til Brussel. Men det var ikke mulig å lage en ”connecting flight” videre helt til Phoenix via Chicago. American Airlines har sitt eget system og det kan ikke hvem som helst bruke. Ikke engang samarbeidspartnere som Brussel Airlines. Interessant. Vi forbereder oss på utfordringer og ny innsjekking i Brussel, og håper vi kommer oss helt frem. Ingen som vet – ingen som vet.

Artig start på dagen.

Ps: bagasjen vår var heldig og ble merket med ”priority”. Denne kan gjerne bli værende en stund der.

Inne bra, men meld deg ut nå

Nå er våren her - og sommeren kommer før vi aner det. Solen skinner og temperaturen stiger.

Mitt medlemsskap på treningssenteret gir meg dårlig samvittighet. I en sal eller på tredemøllen får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke løper meg en tur i marka. En løpetur i marka og jeg får dårlig samvittighet for det medlemsskapet jeg betaler for og ikke benytter.

I et forsøk på å lette samvittigheten ønsket jeg å fryse medlemsskapet noen måneder slik at jeg kan trene ute hele våren, sommeren og sensommeren. Det var desverre ikke mulig uten legeerklæring på at jeg ikke er i stand til å trene i perioden eller bevismateriale på at jeg skal reise bort. Løsningen ble at jeg meldte meg ut.

Hva taper jeg (eller du) på det? Ingenting - heller tvert i mot:

1. Sparer min 4 måneder på treningsavgiften: min 1700 kroner (juni-sep, 1 månedens oppsigelsestid og sen reaksjon gjorde at jeg ikke sparte inn i mai også)
   
2. Innmeldingsavgift om jeg begynner på an igjen til høsten? Nei - bedriftsavtale eller kontinuerlige tilbud med gratis innmelding kommer. De kommer alltid på høsten (egentlig alltid ett tilbud i en eller annen form). I tillegg kan det også bli en velkomstgave som en iPod eller Norrøna-sekk (ikke småtterier de har startet med der).
3. Økning i månedlige kostnader når jeg blir medlem igjen? Tja - om det blir noen kroner ekstra i måneden skal det mye til for å kompensere for de 1700 jeg allerede har svart.
4. Benytte muligheten til å skifte til annet treningssenter om det passer seg slik - og kanskje til og med redusere de månedlige kostnadene?
5. Dårlig samvittighet? Ikke akkurat... løpetur eller sykkeltur i marka, en dag med seiling på fjorden, spille fotball eller sandvolleyball. Det er hva jeg kaller en smak av trening.

Ta løpeskoene fra tredemølla til sol og natur!

Kjærleik...?

Ny amerikansk president

I dag fikk USA (endelig) ny president. I den anledning ble den gamle og nye introdusert med følgende navngivelse i forkant av edsavleggelsen:

George Walker Bush

Barach H. Obama (og Barach Obama)

Tilfeldig?

Litt matematikk

"Når hun har fått flere poeng på prøven enn det som er mulig å få er det noe galt"

NN, Mattelærer

Litt naturvitenskap

"Bevegelse er noe som skiller oss fra plantene"

NN, Lektor i Biologi

(u)sikkerhet

Av og til ønsker en at en ikke hadde overhørt samtaler mellom flypersonalet.

Hørt fra flyvertinne etter landing:

"Nødutstyret - er det her det er?"

Ulykker kommer stort sett i flokk

Denne uken hadde nok dette vært et bedre sted å være.

En god leseropplevelse

I dag ble "Engelens spill" av Carlos Ruiz Zofon lansert og han var i Oslo. Jeg fikk kjøpt to av bøkene hans og de ble svært personlig signert.

I hans forrige storsuksess "Vindens skygge", som er en bursdagsgave, tegnet han en bursdagskake og skrev "To xxx, Happy birthday".

I hans nye bok "Engelens spill", en gave til meg selv, tegnet han englevinger og skrev "To Sylvelin - Angel in Oslo".

Dette kan bli høstens store godbok - det er den på vei til å bli før første side er lest.

Mars og venus - en historie fra virkeligheten

DAG 1
Han: det blir bra med ny flatskjerm
Hun: skal vi kjøpe flatskjerm?
Han: ja
Hun: det visste jeg ikke - har du bestemt det?
Han: ja
Hun: javel...

DAG 2
Hun: vi skal forresten kjøpe spisestue og nytt salongbord
Han: har du bestemt det?
Hun: ja
Han: ok - vi kan få noe billig og greit på ikea
Hun: hmm...

DAG 3
Hun: du den der flatskjermen vi skal kjøpe...
Han: ja?
Hun: ...vi må finne en som ser bra ut...
Han: jada
Hun: og vi får sikkert noe billig og greit på elkjøp
Han: hæææ?

Idrettsfest

100% sukkersøtt (Del II)

Denne butikkkjedens definisjon av "sukkerfri kasse" er ikke annet enn meget (og snodig) teknisk. Se også 100% sukkersøtt (del I).

Seiersrusens bilder

OL er over. Avisene har formidlet gledesbilder fra våre medaljevinnere og ikke minst våre gullvinnere.

Vi ser bilder av Tufte glede seg over gullet og i dyp omfavnelse med sin kjære som han snart skal gifte seg med.

Vi ser bilder av Thorkildsen og hans kjære på (nesten) alle bilder - en begynner å lure på hvem/hva det er høyest fokus på.

Vi ser bilder av en smilende Hammerseng som frontfigur for håndballjentene - stort sett alene med det norske flagg.

Noe skurrer.