En smaksprøve på USA

Det hele begynte torsdag kveld. Billettutskriften fra e-posten så litt merkelig ut, men det hadde jo mye referansenummer, flighter og flyplasser. Men det var likevel som om noe ikke stemte. Med kort tid igjen med pakking ble dette lagt litt bak i hodet.

Vel ankommet gardermoen kl 04.30 begynte problemet i innsjekkingen. Vi var ikke i systemet, ikke var det referansenummer på "billettutskriften" og panikken kom sigende. Vi ble satt til side og damen i skranken ba oss kontakte American Airlines (første fly var Brussel Airlines).

Det var bare å logge seg på macen (som heldigvis var med for anledningen) og finne et dyrt trådløst nettverk. I e-postene kom heldigvis en annen bekreftelse med de riktige numrene opp.

Et steg nærmere – vi fikk sjekket inn til Brussel. Men det var ikke mulig å lage en ”connecting flight” videre helt til Phoenix via Chicago. American Airlines har sitt eget system og det kan ikke hvem som helst bruke. Ikke engang samarbeidspartnere som Brussel Airlines. Interessant. Vi forbereder oss på utfordringer og ny innsjekking i Brussel, og håper vi kommer oss helt frem. Ingen som vet – ingen som vet.

Artig start på dagen.

Ps: bagasjen vår var heldig og ble merket med ”priority”. Denne kan gjerne bli værende en stund der.

(u)sikkerhet

Av og til ønsker en at en ikke hadde overhørt samtaler mellom flypersonalet.

Hørt fra flyvertinne etter landing:

"Nødutstyret - er det her det er?"

Håndbagasjetrøbbel

Tenk deg at du er på vei hjem etter en flott og solfylt helg i vestlandets hovedstad. Du har fått vindusplass på flyet og pakket alt hendig i håndbagasjen. All flytende kosmetikk er helt over i små praktiske flasker og gjør at du kommer minst en halvtime tidligere hjem enn om du skulle ventet på bagasjen på Gardermoen.

Tenk deg at når du da har pakket ut alt som skal vises spesielt, lagt det på rullebåndet, gått gjennom slusen uten piping - blir stoppet likevel. Dine små søte flasker viser seg å være farlige. Mannen i sikkerhetskontrollen sier at dette er et problem – dette er tross alt ikke originalemballasjen. Du kjenner du blir irritert – hvorfor selger de da disse overalt og markedsfører de med at de kan brukes i håndbagasjen på flyet? Hva som helst kan jo helles over på disse flaskene uavhengig av originalemballasje eller ikke? Dette virker jo totalt meningsløst. Dette blir selvsagt formidlet til vedkommende med det sjarmerende svaret: ”Må sjekke med sjefen”. Du får så vidt begynt å ta på deg beltet (som også er en svært farlig gjenstand – nesten et kampvåpen om det trengs uten at det bekymrer sikkerhetsvaktene), begynner å legge ting på plass i sekken før du blir vist her – så der. Etter litt frem og tilbake blir du bedt om å fortelle hva disse flaskene inneholder. Shampo, balsam, dusjsåpe, ansiktskrem, hårstasj – du består testen. Du har tillit – og får ta med deg alt dette på flyet.

Tenk deg at du etter en myk landing på Gardermoen går rett på bussen som kjører hjem. Alt er velstand. Inntil du kommer inn døren, åpner sekken – ser at PCen er borte. Hvor var den sist? Du sendte den i hvert fall gjennom sikkerhetskontrollen…