Evnen til å se det positive når det går nedover

Slik ser det ut på Bekkestua, noen få hundre meter fra Nadderud stadion, en uke før serien starter. Konspirasjonsteorier om Stabæks økonomiske kaos begynner å ta form.

Du er ingen komplett leder før du har gått Birken

Lørdag går helgens Birkebeinerrenn og det kjempes minst like mye om status og posisjon som tider og personlige mål.  Mindretallet kjemper om selve seieren i rennet.

Måtte den beste (leder) få sin ønskede eksponering og oppmerksomhet.

Engangskatolikkenes inntog nærmer seg

Småbarna tigger smågodt på dørene og de litt eldre fester i grufulle kostymer. Det er overaskende hvor mange som feirer Halloween for fulle mugger i dette landet tatt i betrakning av at under 1% befolkningen er katolikker. Halloween er en katolsk minnefest for helgener og martyrer. Hvem skulle trodd det.

I steden for å gi dørtiggerne snop og digg er dette noen alternativer som vurderes igangsatt i løpet av helgen: 

• Henge lapp på døren: "Kjære katolikk: Vi feirer ikke Halloween"
• Dele ut flygesedler til dørtiggerne med katolske budskap om helgenene de dyrker med sin dør-til-dør vandring
• Snu på flisa: åpne døren, si "trick or treat" og vis frem bollen som kan fylles med digg
• Kle seg ut som Jesus og misjonere det kristne budskap for de som banker på
• Dele ut katolske gjenstander som krusifikser og rosenkranser til dørtiggerne
• Quiz om katolske helgener og martyrer med en gigakurv med sjokolade som gevinst

Eventuelt er det bare å gjemme seg bak gardinene, koble ut ringeapparatet og skru musikken på full guffe.

En gammel barnestol, maling og litt kreativitet

Årets lille rundreise

Det blir litt ekstra bagasje med 3 på tur. Men en finfin rundreise har det vært med vindistriktet St. Emilion, surfebyen Biarritz,  tapasmekkaet San Sebastian, Guggenheim i Bilbao og hete storbydager i Bordeaux.

Ytringsfrihet - også retten til å ikke ytre seg?

Det er lov til å bli skuffet og lei seg. Så mye at en har mer enn nok med å takle det selv. Så mye at en ikke orker å snakke med andre enn de aller nærmeste. Kanskje en spesielt ikke ønsker å snakke med de som jakter på syndebukker og de saftigste overskriftene. 

Ute i siste liten med valentins- og morsdagsgaven?

Vitusapotek har løsningen for deg.

Red.anm: screen shot fra hjemmesiden til apotekkjeden i dag. Se også et eksempel på markedsføring av valentinsdagen fra i fjor.

Hvor lenge kan Kina holde verden på avstand?

Google kommuniserer nå at de ikke lenger vil sensurere resultater på den kinesiste søkemotoren. Dette kan innebære et stort økonomisk tap og innebære en strategisk risiko for google da de vil risikere å måtte legge ned sin virksomhet i Kina. En strategisk risiko som kan vise seg i gi svært store gevinster over tid, eller det motsatte - gi google en svakere konkurransesituasjon og ikke bare i Kina.

Det store spørsmålet er om dette bare blir en trussel uten reell gjennomføring. Er er google tøffe nok til å ta samfunnsansvar og samtidig risikere å miste sin posisjon i et Kina i sterk vekst?

Hvor var du når Josh Homme var på Norwegian wood med feber?

Red.amn: jeg var der...

Fleip eller fakta?

Politikerne strør rundt seg med beskyldninger og faktaopplysninger i valgkampen. Det er kanskje ingen som har fullstendig oversikt over om alt som blir sagt er fleip eller fakta. Og kanskje forsvinner det i detaljboken, men inntrykket det etterlater sitter.

Det er noen som har forstått både hva velgerne trenger og ikke minst politikerne selv ( slik at de kanskje fokuserer i større grad på fakta) - en realitetsjekk av uttalelsene: www.faktasjekk.no.

Like mye et valg om å velge bort en ekskluderende samfunnsinstitusjon

Jeg engasjerer meg kanskje ikke så mye i den norske kirke. Det som gjør meg mest engasjert er at det til tider er et verdigrunnlag som ytres og utøves av kirken som ikke gir likeverd - for alle. Kirkevalget gir oss en mulighet til å få frem kandidater som vil jobbe for en inkluderende kirke - noe som påvirker holdninger i samfunnet generelt.

For å gjøre jobben litt lettere gir jeg her et par småtips til hvordan du kan bidra til en inkluderende samfunnsinstitusjon gjennom å gi din stemme ved kirkevalget:

• På www.foreldrerett.no (som jobber MOT likeverd) kan du finne oversikt over hvem de anbefaler å stemme på - eller rettere sagt: HVEM DU OVERHODET IKKE MÅ STEMME PÅ
  
• For deg som skal stemme kandidater frem til bispedømmerådsutvalget: etter å ha lest gjennom alle kandidatenes "valgflesk" er det kun to kandidater som klart ytrer satsning på "likeverd for alle": Torkil Hvitsten og Anne Veiteberg.
  

Ta i mot valgflesket fra partier du overhodet ikke kommer til å stemme på

En morgen på majorstuen deler et parti ut små og eksklusive papirposer med noe å spise og valgfleskbrosjyre. Den mest intuitive tanken er jo å vise sin avsky for partiet gjennom å takke nei dersom en blir tilbudt denne eksklusive lille posen. Spørsmålet er om en oppnår noe som helst med det. En rister bare kort på hodet og sier nei takk - og det var det.

Dersom du likevel tar i mot denne posen kan flere ting oppnås:

1. Du får lest om hvordan partiet har tenkt å kjøre Norge sakte men sikkert i grøfta
2. Du sørger for at de tømmer lageret sitt for småposer fortere og i beste fall sørger for at en som vipper i valgkampen ikke får posen
3. Du får sjansen til å fortelle dette dersom du blir spurt av den som deler ut posen - kanskje til og med gjøre han om til en tviler om du virkelig jobber for det

Tenk stort i det små - ta i mot valgflesket til partier som du ikke vil stemme på.

Destination Norway

En smaksprøve på amerikansk service

Vi gikk mot gaten passe nervøse med boardingkort og bagasje med destinasjon Brussel - ikke Phoenix. Ved gaten opplyser de om at vi må hente bagasjen, gå ut på hovedterminalen og sjekke inn på nytt i Brussel. Kø og problemer med sen innsjekking ser ut til å ligge foran oss.

Flyet blir selvfølgelig forsinket og med dårlig tid til neste flyavgang passet dette svært dårlig. Vår første redningsmann, la oss kalle han Helmut, starter mølla. Før vi lander forteller Helmut at bagasjen vil bli transportert direkte til flyet og vi kan gå rett til gaten for å få skrevet ut boardingkort. Men Helmut ber oss gå innom servicedesken til AA for å sjekke at bagasjen er under kontroll.

Vår nye venninne i servicedesken i Brussel vet hvem vi er når vi kommer. ”åddlend” sier hun og bekrefter at bagasjen er under kontroll. Men vi har dårlig tid og hun ber oss skynde oss til gaten (… og vi lurer på hva som hadde skjedd om vi skulle sjekket inn bagasjen på nytt). På gaten får vi etter hvert forståelse at et helt apparat har vært involvert. Fra han som skriver ut boardingkortene, som etter noen telefoner og misforståelser får bekreftet at bagasjen er på plass, til venninnen som bekrefter at hennes venninne personlig har hentet bagasjen og sørget for at det kommer med flyet.

For de fleste er dagen knapt begynt hjemme – klokken er bare 10. Men for oss har det allerede vært 6 timer i uvisse. Kommer vi til USA i det hele tatt? Og hva skjer med bagasjen vår?

Vi ankommer USA og Chicago. Flyet er i rute og alt ser ut til å ordne seg. Men passkontrollen tar sin tid. Bagasjen vår er ankommet med håndskrevne tags og vi kommer oss gjennom tollen. Da er det bare transfer av oss selv og bagasje til Phoenix igjen.

De håndskrevne taggene holder ikke og nok en kø for å sjekke inn bagasjen. Det går bare 5-6 minutter, men når vi kommer frem er løpet kjørt. Vi er 5 minutter for sent ute til at bagasjen kan sendes med flyet (noe som for øvrig kan ha blitt gjort i følge han på gaten). Men løper kan vi rekke flyet og komme oss til Phoenix og plukke opp leiebilen, ellers blir vi booket om til neste fly.

Da er det bare å løpe. Først til toget, som skal føre oss til riktig terminal, der det blir litt venting. Så videre fra toget til sikkerhetskontrollen. Vi snakker med vaktene som sender oss foran over 100 personer. Men det er flere foran oss og med litt godsnakking kommer vi oss forbi resten.

Så løper vi videre til gate K16 som vi har fått opplyst fra AA. Andpustne ankommer vi gaten og der er det et fly som skal til Atlanta. Ops – gaten ser ut til å være endret. Over høytalerne hører vi ”Last call for Phoenix” og vi løper tilbake til nærmeste oversiktstavle. H17 står det – som er langt fra K16. Vi fortsetter slalomløping til gaten i håp om å rekke det. Steffen tar fra mot slutten og rekker det nesten. Døren er akkurat lukket og flyet rygger ut når mannen i skranken ringer for å få oss med.

Svette står vi igjen og må vente til neste fly. Det ble en mørk og lang kjøretur, og vi ankommer Grand Canyon 30 timer etter vi dro hjemmefra.

En smaksprøve på USA

Det hele begynte torsdag kveld. Billettutskriften fra e-posten så litt merkelig ut, men det hadde jo mye referansenummer, flighter og flyplasser. Men det var likevel som om noe ikke stemte. Med kort tid igjen med pakking ble dette lagt litt bak i hodet.

Vel ankommet gardermoen kl 04.30 begynte problemet i innsjekkingen. Vi var ikke i systemet, ikke var det referansenummer på "billettutskriften" og panikken kom sigende. Vi ble satt til side og damen i skranken ba oss kontakte American Airlines (første fly var Brussel Airlines).

Det var bare å logge seg på macen (som heldigvis var med for anledningen) og finne et dyrt trådløst nettverk. I e-postene kom heldigvis en annen bekreftelse med de riktige numrene opp.

Et steg nærmere – vi fikk sjekket inn til Brussel. Men det var ikke mulig å lage en ”connecting flight” videre helt til Phoenix via Chicago. American Airlines har sitt eget system og det kan ikke hvem som helst bruke. Ikke engang samarbeidspartnere som Brussel Airlines. Interessant. Vi forbereder oss på utfordringer og ny innsjekking i Brussel, og håper vi kommer oss helt frem. Ingen som vet – ingen som vet.

Artig start på dagen.

Ps: bagasjen vår var heldig og ble merket med ”priority”. Denne kan gjerne bli værende en stund der.